Tid for frimodig industritenkning

Det er på tid å tenke på industrien!

Sødras vedtak om nedstengning av Tofte er svært alvorlig og vil kunne få store konsekvenser for de som er tilknyttet skognæringa, ikke minst i Oppland!

Sødra Cell på Tofte er unikt i og med at det er den eneste fabrikken i tillegg til Borregaard som bruker hele trestokken. Tofte står i dag for mottaket av ¼ av den totale avvirkningen i Norge. Det betyr at en nedstengning av denne fabrikken ikke bare vil ramme de arbeiderne som mister jobben på Tofte, men også hele resten av verdikjeden: Skogeierne, skogsarbeidere, tømmertransporten, sagbrukene og så videre. Til sammen snakker vi om at så mye som 6000 arbeidsplasser står i fare bare ved denne nedstengningen! Vi snakker om Innlands-Norges grønne olje – fornybar sådan!

Historien viser at ulike regjeringer har bidratt når det har vært krise i andre næringer, næringer vi har tenkt skal være en del av norsk næringsliv også i framtida. Det er nok å nevne oljeindustrien da oljeprisen i 1999 var på ti dollar fatet, skipsverfts- og skipsfartskrisen, og Aker da fikk hjelp ved at staten gikk inn med 4,8 milliarder i selskapet.

Nå er det tid for frimodig å gå inn for å berge skogsindustrien! Skogen skal stå her til evig tid, så det er ingen risiko! Svenskene har gitt sin industri langsiktige og gode rammebetingelser, noe som gjør at Tofte ville hatt 300 millioner kroner mer i årlig fortjeneste om fabrikken hadde ligget i Sverige. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal gjøre det samme. Vi må sørge for virkemidler både på kort og lang sikt.

Akkurat nå er det viktigst at staten bidrar til at Tofte ikke blir nedstengt 1. mai! Langsiktig kapital må stilles til rådighet. Transportkostnadene må ned. Samferdselministeren har gitt tillatelse til lengre vogntog og noe høgere vekt, men vi har en utfordring ved at ikke alle norske veier eller broer ikke er dimensjonert for så høg vekt som skognæringa ønsker seg. Likevel må det vurderes om det kan opprettes enkelte korridorer der det er mulig. Skatt- og avgiftsregimer må gjennomgås og en må for eksempel se på muligheten for å inkludere strømproduksjonen i grønne kraftsertifikater.

Til sist må staten bidra med forsknings- og utviklingsmidler i omstillingsprosessen skogindustrien er inne i. En kan lage langt mer enn avispapir av massevirke. Det gror godt i Norge, men vi vil helst ikke gro igjen. Det vil være i alles interesse at vi fortsatt har et aktivt skogbruk. Vi må ha handling nå!

Tid