Forskere i praksis

Forskere i praksis

Forskerne lager rapporter og vitenskapelige artikler; industrien lager produkter. Forskerne holder først og fremst til i universitetsbyene – langt unna industrisentrene. Må avstanden mellom forskning og produksjon være så stor? Slett ikke, mener Sverre Narvesen.

Sverre Narvesen mener det tette samarbeidet mellom akademikere og praktikere bare er en videreutvikling av den norske måten å arbeide på.

Industrien først

Han leder et kompetansemiljø utenom det vanlige. På Raufoss kom industrien først, og forskerne er der for å gjøre industrien bedre. Når forskerne og fagarbeiderne arbeider side ved side, er det enklere å få akademikerne til å forstå at det er like viktig at forskningen tas i bruk i praksis som at det skrives en artikkel om den.

Dét er absolutt nødvendig hvis Norge fortsatt skal ha en industri, mener Sverre Narvesen. Han er administrerende direktør hos Sintef Raufoss Manufacturing (SRM), og leder også næringsklyngen NCE Raufoss (Norwegian Centres of Expertise).

– Gapet mellom Norge og EU-landene øker. Nå er det 40 prosent dyrere her enn i Sverige og Danmark. Samtidig blir industrien borte i debatten. Vi er en nasjon som kan produsere, og ikke bare drive tjenesteyting og pengeflytting, sier han.

Løsningen er mer av det samme; mer av den måten å kommunisere på som er spesiell for norske arbeidsplasser. Det å snakke sammen på tvers av titler, avdelinger, profesjoner og plass i hierarkiet, og den manglende frykten for å si meningen sin. Eller å trekke akademikerne rett inn i produksjonen, som SRM gjør.

– Når forskerne er flyttet ut fra akademia, skjer jobben ute i industrien. Det mener vi gjør det lett å ta i bruk noe av den kunnskapen de har tatt frem. Vi verdsetter akademikerne høyt, men det å være med på at forskningen tas i bruk, skal være likeverdig, sier Sverre Narvesen.

Forskere

Hjørnesteinsklynge

Alt begynte med en hjørnesteinsbedrift. Raufoss ASA, med bilindustrien og Forsvaret som sentrale kunder, ble splittet opp og solgt til forskjellige eiere. Den siste delen av det gamle konsernet ble avviklet i 2004. «Når forskerne er flyttet ut fra akademia, så skjer jobben ute i industrien.» ~ Sverre Narvesen

– Plutselig var vi også blitt en klynge med mange selskaper. Samtidig ville det vært farlig om vi ikke skulle opprettholde noen av de kjernekunnskapene som vi hadde levd på i 100 år, sier han.

Dermed bestemte bedriftene i det som i dag er Raufoss Industripark, seg for å dele materialkunnskapen, og å bygge et fellesskap som også omfattet testing og verifisering, laboratorium, simuleringsverktøy, utvikling av produksjonsteknologi og prototypproduksjon.

– I dag har vi økt bemanningen fra 30 til 85. 22 doktorer – og sivilingeniører, bachelorer, fagarbeidere og laboranter. Det er en fin miks av «superakademikere» og de som har vært ute i virkeligheten før, mener sjefen.

All slags produksjon

Oppdragsgiverne er blitt langt flere enn naboene i industriparken. Nå nærmer SRM seg 40 prosent av oppdragene fra andre steder. Fra Ekornes og Helly Hansen til Kleven og Rolls Royce. Og næringsklyngen, den har spredt sine vinger så vidt at den har fått det første medlemmet utenlands; en svensk aluminiumsprodusent – De tøffe kravene til kompetanse og effektivitet i bilbransjen. Det er Sverre Narvesens forklaring på at Raufoss-miljøet allerede fra starten har vært attraktivt for flere bransjer. Nå fremstår det som nasjonalt kompetansesenter for vareproduksjon.

Fra bilbransje har Raufoss-miljøet nemlig utvidet kompetansen til å handle om alle måter å utvikle og forbedre industriell produksjon. Den kan også brukes til å se på tidsbruk og arbeidsprosesser langt utenfor industrien – SRE har for eksempel hjulpet Vestre Toten kommune med å forbedre frokostserveringen på et sykehjem.

Skaffer Norge inntekter

Det setter ordfører Leif Waarum (Ap) pris på. Men han setter pris på mye annet, også:

– Samarbeidet mellom kommunen og Sintef er veldig bra, og NCE-klyngen er viktig for kommunen og regionen. Men den er viktig for hele Innlandet, også – det er masse inntekter som skaffes til Norge gjennom dette, sier han.

Hovedkontorene er ikke på Raufoss lenger. Men arbeidsplassene gir store skatteinntekter. – Det så vi da det forsvant arbeidsplasser i forbindelse med finanskrisen. Samtidig gjør mindre sysselsetting at sosialutgiftene øker, konstaterer ordføreren.

Alfa og omega

For de ansatte i de mange Raufoss-bedriftene er den praktiske tankegangen i Sintef gull verdt, mener Bjørn Sigurd Svingen. Han leder Raufoss Jern og Metall.

– Det er alfa og omega hvis vi skal komme frem til nye produkter og forbedre de eksisterende. Ikke minst når det er snakk om å finne bedre produksjonsmetoder, er vi helt nødt til å ha åndens og håndens arbeid godt integrert, sier han.

Hydro Aluminium Profiler er en av de største bedriftene i Raufoss Industripark. – Dette er jo blitt ett av de områdene i Norge hvor man har kjernekompetanse for å drive forskning og utvikling, konstaterer markedssjef Atle Larsen, som mener SRM ligger helt i frontlinjen.

– Det er veldig viktig i forhold til at vi som driver i Norge, har et veldig høyt kostnadsnivå. Samtidig hjelper det ikke å lage lange doktoravhandlinger hvis ingen forstår dem og kan bruke dem, sier Atle Larsen.

360  millioner i skatt

Raufoss Industripark rommer disse bedriftene:

Produksjon: Benteler, Hexagon Ragasco, Hexagon Raufoss, Hydro Aluminium Profiler, Hydro Building Systems, Kongsberg Automotive, Nammo, Plastal, Profillakkering,  Raufoss Offshore, Raufoss Technology, Raufoss Water & Gas, TotAl-gruppen og VP Metall.

Service: Adecco, BIS Production Partner, Cafe Bar Norge, Dalkia, DolphiTech, Eidsiva Anlegg, Eidsiva Nett, ErgoGroup, Forsvarets logistikkorganisasjon, Grobi. ISS Facility Services, Mediaa Service, Multisped, Nasjonalt Senter for Komposittkompetanse, Opplæringskontoret OIR, Raufoss Beredskap, Raufoss Eiendomsforvaltning, Raufoss Elektro, Raufoss Fotball Service, Raufoss Næringspark, RISC, Rørlegger Innlandet, Sameiet Profilanlegg, Sillongen Catering, Sintef Raufoss Manufacturing, Tess, Tools og Veolia Vann.

– I dag er det cirka 2320 ansatte. I tillegg er det masse serviceselskaper som er inne hver dag, så det er cirka 2400 som arbeider her hver dag. Det siste omsetningstallet vi har, er cirka fire milliarder kroner, forteller administrerende direktør John Einar Jørgensen i Raufoss Næringspark/Raufoss Eiendomsforvaltning.