Visjonsløse politikere

Hørt om visjonsløse politikere!?

31. januar hentet Erik Wold sentrale representanter for de syv stortingspartiene til Debatten på Litteraturhuset. Temaet var samferdsel i framtidssamfunnet, debatten ble deprimerende.

Vi har det meste som trengs for å skape et godt framtidssamfunn: Mennesker, naturressurser, kapital, kompetanse og teknologi. Det vi mangler er politikere med visjoner! Vi har passert 5 millioner, og ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) runder vi den sjette innen år 2028. Det er 15 år til. For 15 år siden var vi i 1998. Nøkternt sett har det ikke skjedd radikale endringer i samfunnet vårt siden den gangen. Diskusjonene rundt kollektivtrafikk, boligpolitikk, fattigdomspolitikk, næringslivspolitikk, narkotikapolitikk, pensjonspolitikk, integreringspolitikk og pengespillpolitikk. Det siste er det egentlig delt på som Casinospillpånett24.com kan bevitne.

I enda større grad enn for 15 år siden er vi nå en øy av velstand i et hav av økonomiske problemer. Bruker vi så vår unike situasjon til å ta grep, som det heter på moderne norsk, for å forberede oss på å bli 1 000 000 flere i 2028? Svaret på det er et beklagelig nei. Av den nye millionen som skal komme, skal Oslo iflg SSB velsignes med rundt 200 000. Resten skal i hovedsak fordeles i og rundt det vi kaller store byer her i landet. Mens konsekvensene ut over i landet stort sett har vært et ikketema i media, utløste SSBs prognose en viss debatt rundt hva som må skje i Oslo-området.

Hvor skal de nye 200 000 bo? Rikssynsere av ulik bonitet kom på banen med ulike løsninger, uten at kreativ nytenkning var påtrengende. Kåre Will och ville sprenge markagrensen, Kåre Valebrokk ville bygge i villahagene. Raymond Johansen var enig med begge, og ville i tillegg bygge mer i høyden. Det siste ville også ex-minister Erik Solheim. I et intervju påpekte han at det sikkert ikke var verre å bo i sjette enn i fjerde etasje! En kjendisarkitekt var ute i media og mente Oslo burde annektere en nabokommune eller tre, og dermed løse tomteproblemene. Helga Pedersen har nettopp vært ute og foreslått at Oslo burde spise hele Akershus. Ingen av dem stilte spørsmål ved om det er lurt å la Oslo vokse med 200 000 innbyggere på få år! Det ses åpenbart på som en naturlov. Hvorfor har vi ikke en langt mer grunnleggende diskusjon om hvordan landet vårt skal utvikles i de 15 årene vi har på oss før den 6. millionen er her? Hvordan skal hovedstaden Oslo utvikles? Er det ikke på tide at den debatten løftes ut over spørsmål som hvorvidt en eller annen kulturinstitusjon skal plasseres øst eller vest for Akerselva? Eller om vi altså skal bygge i villahager? Eller sprenge markagrensen? Kunne det være en ide å se på om det å øke kvaliteten av Oslo som by burde gå foran det å øke størrelsen?

Visjonsløse politikere!

Og hva med resten av landet, der de 800 000 allerede er på vei inn, hver dag? Skal også det fortsette å skje etter Doris Day-prinsippet: Det som skjer, det skjer! Og som høyst trolig fører til at pressproblemene bare øker der presset fra før av er størst. Boligproblemet og klimakrisen – to sider av samme sak?

De fleste politikere med god nese starter nå sine taler med å peke på klimaproblemet og de menneskeskapte CO2-utslippene som vår tids største utfordring. En god del av utslippene kommer fordi de fleste av oss har to transportetapper hver dag: til og fra jobb, skole, barnehage, butikker, fritidsaktiviteter. Landet rundt går denne transporten i stor utstrekning med bil og buss, i all hovedsak drevet med fossil energi i en eller annen form, direkte eller indirekte. Nå brukes det flere ti-talls milliarder av kroner for å finne ny teknologi som kan redusere utslippene fra bruken av fossil energi. Hvorfor ikke se mer på mulighetene for å redusere bruken av fossil energi? Hva om vi sa følgende:

Den nye millionen i 2028 skal bo og leve i en ny type bysamfunn. Det nye bykonseptet baseres på følgende grunnide: Det aller meste av daglig persontransport skal kunne skje til fots eller pr sykkel. 2028-byen skal dessuten være klimanøytral, og helst gi nettoeksport av ren energi. Se for deg et areal formet i en sirkel med diameter 5 km. Det gir et areal på ca 20 km2. Hvorfor ikke gi en supergruppe av relevante fagfolk (arkitekter, ingeniører, økonomer, kulturarbeidere, sosiologer og andre) følgende oppgave:

Konstruer en ny type by, gjerne kalt en bland, innenfor denne arealrammen. Den skal i all hovedsak være selvforsynt med boliger, arbeidsplasser i industri/serviceindustri, forvaltning, matproduksjon, barnehager/skoler/idrettsanlegg/kulturinstitusjoner/helseinstitusjoner osv.

Kommunikasjonssystemet skal baseres på at persontransport i hovedsak skal kunne skje til fots eller pr sykkel, supplert med effektiv lokalkollektivtransport. Finn ut hvor stor befolkning en slik bland naturlig skal ha, gitt at løsningen skal være økonomisk gjennomførbar, samtidig som det planlegges for god livskvalitet i arbeid og fritid. Glem de gamle modellene med egne boligstrøk, pendling og jobbene «på andre siden av byen». Spre arbeidsplassene. Tenk integrasjon i alle sammenhenger. Gi oss framtidens bland! Kanskje vil ideene som helt sikkert vil dukke opp, gi oss et nytt syn på hvordan de tradisjonelle «byproblemene» kan løses, f.eks i Oslo. I stedet for å jakte heseblesende på å bygge ut nye T-baner og veier for å holde tritt med befolkningsveksten (noe ingen by har klart hittil!), kan kanskje byen over noe tid bygges om, med redusert persontrafikk som mål. Hva med å kontorifisere en god del av villabebyggelsen og blokkboligene, samtidig som en del av forretningsbebyggelsen i bykjernen boligfiseres?

Over noe tid vil den daglige persontrafikken da bli redusert, klimautslippene også.

Kanskje er det slik at lavutslippssamfunnet først og fremst kan realiseres gjennom å utvikle lavtransportsamfunnet, der lavtransport betyr redusert daglig persontransport.

La Snøhetta og et par andre kreative arkitektfirmaer dele på en milliard for å utvikle konkurrerende konsepter for en «bland». Gi dem et par år på jobben. Da kan fortsatt det meste av den nye millionen nordmenn sluses inn i en type bykonsept som peker framover! Du syns kanskje en milliard var vel mye for en slik utredning? Slett ikke, det burde vært mye mer! Sett Oslos folketall opp mot de 6 millionene vi skal bli, så er beløpet mindre enn de godt over 100 millionene som Oslo bys politikere så langt har klart å brenne av på Munck-prosjektet. Et prosjekt som er slaktet av såvel museumsfaglig som arkitektfaglig ekspertise, og som for oss dødelige ser ut som en gudbrandsdalsost som har stått for nær en varm kokeplate!

Om jeg tror vi kommer til å satse på å utvikle en slik «bland»??

Knapt nok, – og hvorfor? Vel, ref overskriften på dette innlegget!